2009/10/26

Espeleoturismo Ojancanon

JAVIER, MARIANO, IDOIA, GOTZON, URTZA ETA BIKAIN

Goxeko 8ak pasatxo Zornotzan. Ordu aldaketiaz inor ez da despista eta bi kotxetan baguz kantabrire. Han Javier eta seirok zeozertxo hartu eta gorutz ein dou. Aparka, jantzi eta errepide ondotik barrure. 6-7 ordu euazen kalkulata eta azkanin 5 be ez dou ein. Normala, ze arin, hasieratik. 30minuturako pentsa dot gaur be txorixan gelan bat izendatu biko dotela....bañe oso ondo. Kobazulu oso eleganti, hasieratik urten douenearte, benetan be trabesixa dotore dotori. Aspaldiko partez turismu toka da eta egixe esan, horreandik aparte espeleokirola be ein dou, koba epela exakeran..........izerdirik ata barik inor ez dalako geldittu.
Seguridadeko mosketoine.......................kontuz! batzutan traidorik al dizelako exan. Errebotin begixin jo ez nau ba!! baltzittuni te handittasune, bañe bueno, beste gerra baten egon nazenan seinale, gero egunen baten lobai kontateko!!jejeje.

Errekatik behera etti emozionanti exan da, eta soki errekuperaten jutine be..........beste sentsaziñoi bat!! ze kan (tan)tabrones batzuk sokak kendu ez dabez ba!! eta gero karburun keiaz pintadak ein be bai!!! hatrapa ezkeo.......... Hidroespeed momentu onak egon diz, baten batek hurrengun espinillerak be erungo dauz. jejeje!! batte flotadoren bat be............ejem!! txirrist ein eta ..........plof!! ureta, barrurarte. neuattik idatzi dot e!!! besti.......ez dot nik kontako.jejeje. bueno eta atzo ba, argazkixak atateko egune be ez zanela..............baten batek flasha galdu............edo ureta edo..........zeoze pasa zala. gero urjauzixai be ezin ata................enfin!! kriston trabesixa politte, ederra eta hurrengo be errepetiuteko moduku. Hilen behin edo alko zan ein, ez??

GRATO REENCUENTRO CON EL "CUBILLO DEL OJÁNCANO"

Animados por el compañero espeleólogo Javier Jorde, de Santander, volvemos -pasados 9 años desde la última visita- a esta extraordinaria cavidad cántabra de la comarca del Miera, descubierta y explorada íntegramente por el ADES, allá por los años 90. Comprobamos cómo la instalación fija dejada por nosotros ha "desaparecido" lo cual nos obliga a realizar la travesía de la cavidad en integral y en el límite de las normas de seguridad... Pero bueno, el día no ha podido ser más agradable. La compañía, la cavidad, el buen ambiente... hacen que en la vuelta a casa la pregunta que nos hacemos todos sea la de ¿cuando volvemos?


No hay comentarios: